Mcleodganj, litt bilder.

Litt bilder fra Mcleod Ganj, som ligger på ca 1700 moh. På denne tiden av året er det en heller kjølig plass, men om en månedes tid så begynnerd et å komme seg. Nå snakker vi jakkevær - for noen så snakker vi lue og skjerfvær også. :)

På vei opp hovedgaten:

Bak damen som selger momo's (så utrolig digg!) så ser du dem her bønne hjulene som man går forbi mens man spinner dem rundt. Betydningen bak dette finner dere på Wikipedia eller Google - jeg legger meg ikke ut på noe forklaring på dette.

Flere, masse, butikker opp gaten som selger diverse varer. Det går veldig mye i strikker yak ull og diverse sjal. Til metall buddha figurer og diverse andre småting. Mye av det samme som går igjen, men allikavell trivelig å gå rundt å titte.

Denne butikken her, Pastry Shoppen, er den første butikken som åpnet i Mcleod. Kaker å bakverk, ikke testet noe her ennå. Men det er bare et spørsmål om tid.

Kiosk på hjørnet

Vi har slitt med litt ugreit vær noen dager, men her titter solen gjennom, om jeg ikke er helt ute å kjører så er dette bildet rett øst-ish. Se også snørestene på taket etter en heftig haglbyger.

Hotellet vårt på bildet nedenfor her, også kjent som "Kjøleskapet". Ingenting er tett, ingenting er varmt men fryktelig sentral da - tempelet til Dalai Lama er 20 meter til høyre. Jeg kommer til å ta en egen bildespesial på dette senere, for ord vil nok ikke holde til å beskrive det.. Men helt "greit" da, er jo seng og varmtvann.

Bilen du skimter oppe i bakken der blir altså rygget ned av vår fryktløse sjåfør - her er det klaring på noen centimeter. Fryktelig små trange gater. Heldigvis så er det meste enveiskjørt og byen har en salgs ringvei.

Det er verken pip-pip eller gakk-gakk, den sorte flekken er en ørn. Det er jo veldig praktisk å ta bilder med iPhone, men av og til skulle man hatt et litt kulere kamera tilgjengelig.mbildet er forresten tatt på taket av en av resturantene midt i byen.

Litt gatebilder:

Under så er det bilde av det offentlige bassenget, det vannet kan umulig ha vært på mange gradene. Men allikavell var det en eller annen utlending som var ute å svømte litt.

Det er jo en ting dette med turister her oppe, eller "hvite" som de lokale rett å slett kaller dem som en fellesbetegnelse. Jeg tror man kan dele det grovt sett inn i to deler, man har de som skal finne og realisere seg selv og så har man dem som bare skal røyke større mengder med ganja så ofte som mulig. Noenlunde lett å se forskjell på dem også :).. Men det er en del turister her, masse som søker mot buddismen. Sikkert flere som bare "vaser rundet" også, man treffer på dem hele tiden. 

De et er visst en større gruppering som holder til i en landsby noen drøye trapper ned i dalen, det er i all hovedsak ganja folket. De som er her for å finne seg selv, ja, det bildet du har i hodet av dem nå - det er akkurat slik dem ser ut, driver rundt i gatene overalt.

Litt shopping ble det også, geiteskinn veske. Da var iallefall en bursdagsgave i boks allerede i år. 

Mcleodganj, Dalai Lama Temple

Da var vi fremme i Mcleod, som i all hovedsak er tibetansk, eller tibetsk, alt ettersom. Det er her Dalai Lama har tilholds sted i eksil fra sitt hjemland. Hele Tibet konflikten er litt tricky, for selv om Kina har tatt dette landet så var det nok aldri sånn at folket i Tibet levde livets glade dager når dem her laman'e styrte landet. Så igjen er jo ikke akkurat Kina et hurraland når vi snakker om menneskerettigheter heller, så noen blir skrudd - usikker på hvem, men jeg tviler det er noen av lederne på hvilken som helst side.

Grusomt kaldt her oppe, når vi ankom så haglet/snødde det. Skikkelig drittvær, munkene så ikke ut til å være innenfor komfortsonen sin iallefall..

Noe av det første vi gjorde var nettopp å ta turen til tempelet til Dalai Lama (han er i California nå ser jeg på web siden hans). Ved inngangen så henger en forblåst plakta som viser navn og alder på de som har gitt sitt liv for frihetskampen. Må vel nesten ta litt forbehold her, men i all hovedsak er vel dette da en oversikt på de som har helt en kanne bensin over seg selv og satt fyr....å flere av dem var veldig unge. Jeg vet ikke jeg, det har sikkert vært et helvette i det landet, men er det virkelig verdt å sette fyr på seg selv? Statsleder som også er religiøs leder - som regel ingen bra kombo. Om dem får det som dem vil så vil jo da landet bli uavhengig, å så havne under ledelsen av en religiøs galning (Dalai Lama'n ja). Så er det da snakk om at den nye lamaen har begynt med reformer for å fikse opp i dette, nja, ok, joa. Så igjen, sikkert bedre enn å være under Kina.....

Kina har visst forresten begynt å fylle opp Tibet med Kinesere, de "lokker" dem inn med flere goder - den ene er at de får lov til å avvike fra denne regelen om 1 barn pr familie. Så det er vel liten tvil om at de prøver å Kinesiere Tibet. Usikker - men jeg går for en "Free Tibet!" enn så lenge.

Den neste Lamaen er kidnappet av Kina, eller som Kina sier: frigjort...alt ettersom. Han er vel 24-25 år i dag, og ingen har ennå funnet ham. På et tidspunkt var han den yngste politiske fangen i verden, eller frigjorte politiske fagen i verden......alt..ettersom.

Hit men ikke lengre, rett opp smuget til høyre der treffer du noen vakter og metalldetektorer. Her er det ikke snakk om en slapp laidback sjekk om du har med deg hagle. Her må alt - alt - av elektronikk og flere andre ting legges bort før du får lov til å gå inn. Så jeg klarte ikke smugle inn telefonen min engang. Skulle veldig gjerne tatt bilde av området inne, med alle munkene som løp frem og tilbake eller salen der Dalai Lama holder seansene sine, men det er ikke lov.

Inngangen til tempelet:

Men det var litt kult da å besøke her, det er jo litt swung over dette med Tibet og Dalai Lama. Å i all praksis så er det jo her eksil regjeringen til Tibet sitter. Men det var overaskende lite, å enkelt, ikke noen fryktelig svære greier. Inne i selve tempelet så var det en liten forhøyet stol der han pleier å sitte når han snakker til sine, å så kunne man legge fra seg donasjoner og gaver. I tilegg til penger var det stabel med sjokoladekjeks og andre søtsaker - blant annet så var det noen som hadde satt fra seg en boks red bull, det passet liksom ikke helt inn.

Som man ser av bildet over så var det heller ikke noe ekstravagansa ved inngangen, desverre som så mange andre steder i India så var det en del plast og søppel. Men altså - for all del - man må jo nesten ta turen innom her når man først er i byen.

Pragpur

På vei opp til McLeod Ganj så stoppet vi ca halveis i Pragpur. Dette stedet har en heritage village, de går vel så langt det er mulig å gå for å anntyde at den er på unescos liste, men det er den altså ikke.

Men flott sted fo en time eller to spasertur, lange små trange gater med alt av butikker og verksted. Selvfølgelig også dem her standard turist-ræl plassene, men veldig lite salgs mas fra folk - fikk stort sett traske rundt i fred å se seg rundt.

Her er det en butikk som selger slike "penge kranser/pynte greier" til bryllup. Dette har som regel de som gifter seg rundt halsen eller som en slags pengevest. Rare greier gitt, det var vist ogå et lite prosjekt i seg selv å produsere dem - i all hovedsak nye 10 og 20 rupi seddler.

Offentlig basseng hadde dem også, jeg hadde nok ikke våget meg uti her nå - veldig skittent. Men når sommeren og varmen kom så ble dette da renset å fyllt med vann fra fjellene, så da ser det nok betraktelig bedre ut vil jeg tru.

Litt div bilder fra byen:

Her bodde vi på Judges Court hotel, anbefalt av sjåffisen som hadde vært her med noen nordmenn før. Strøken plass, skikkelig flott - vi kom frem til hotellet litt utpå kvelden og de hadde laget til bar i bakhagen til oss. Fikk stoler og bord rundt et ildsted, å så kunne vi sitte der med en øl og litt snacks frem til middagen.

Vi fikk skikkelig ordning på bålet ettervert også, sånn antibac håndvask ekke dumt når man skal få litt fortgang i flammene.

Super middag med kylling og lokal fisket fisk, testet også et par flasker med indisk hvitvin. Desert med bread puddig og hjemmelaget is...yep :)

Frokost te servert på terassen utenfor rommene.

Judges Court, hagen bak. Vi hadde 3 av de fire rommene på øverste etasjen der.

Sikh tempel, Anandpur

Etter besøket på Sikh museum så måtte vi jo selvfølgelig også besøke et av de viktige templene de har her i bye. Anandpur, den hvite byen, alle bygninger var på et tidspunkt malt hvite - dette her med tiden fallt litt bort. Byen består i hovedsak av religiøse templer, flust av dem.

Utsikt fra tempel taket:

I Sikh tempel så kan man ikke ha sko eller sokker, å så må man dekke hodet med et eller annet form for sjal. Når man kommer inn så er det et eget opplegg for dette, det er egne boder der man lever inn sko og sokker å så har dem svære kasser med orange hodeskjerf som man kan bruke.

Så da er det i boks.. 

Flotte bygg selvfølgelig, man har inngang forran eller bak. I forhold til moskeer som visstnok alltid har 4 innganger. Dette er ett bilde av selve tempelet, så da har vi altså gått fordi den biten der sko må av og hode dekkes.

Inne så fremmføres mye av læren ved hjelp av sang av forskjellige vers fra de forskjellige guruene. Denne seansen ble også filmet i sin helhet, noe som da visstnok er temmelig vanelig. Folk som kommer inn går da gjerne ned på kne og så helnt ned og frem med armene forran denne gjengen. Det var helt ok for oss utlendinger og gjøre dette, men det kan jeg forsåvidt spare meg for kjenner jeg..dels i respekt for de andre som virkelig lever og tror på dette - men kanskje allermest av respekt for meg selv. 

Helt egen stemning der inne, å det var litt sånn små tricky å dra frem et kamera for å ta bilder. Men jeg fikk knipset et par iallefall.

Noen bilder fra området rett utenfor, på taket. Noen nabo tempel og litt by, samt Knut og Siri sammen med Jaswant.

Det som er utrolig flott med Sikhene er dette med at de deler ut gratis mat, det er jo en veldig fin og viktig ting å gjøre i dette landet med masse masse fattige.  Denne maten er da ikke bare for de fattige, den er for alle og dealen med dette kalles lunga (jeg tror det staves slik) - så da gikk vi til/for lunga.

Fortsatt barbent og med hodene dekket, veien ned til spise området.

Tallerkner og bestikk plukkes opp her, metall tallerken med fordypninger for de forskjellige rettene. Så skje og en bolle til vann.

Spisesalen, man sitter da på de teppene man ser ligger der på gulvet - på rekke og rad.

I dag var det roti brød (lefser) med en potetrett. Maten deles ut av siker som ruller rundt på svære bøtter som dem øser ned fre til den enkelte. Å så kommer da nestemann med brødet etc, det som var litt dumt at jeg ikke fikk bilde av - var vannvognen. Den var litt fancy, på hjul og med egen spake på rattet som satt igang vannstrømmen til bollen når de hadde posisjonert seg rett over bollen...ja, det var en elendig forklaring - men bruk fantasien,

Det var også en søt rett, en slags tynn riskrem - jeg har testet den før, sto over denne gangen. Men jeg vet av erfaring at jeg liker denne best kald og ikke varm som de serverte den her. Å det var ikke snakk om at jeg skulle kaste noe mat jeg ikke hadde spist opp. Uansett - maten smakte helt fortreffelig, veldig bra greie de har her. Kjøkkenet går vist 24 timer i døgnet og er en miniversjon av det vi skal se i Amritsar.

Siste stopp på maten, avlevering av talerken og bestikk til vask.

Bilde fra utsiden, det var altså her man tok av seg sko og dekket hode før man gikk opp trappen til tempelet. Den døren i midten der..

Kul ting å ha fått med seg. Jeg tror vel egentlig at jeg ikke hadde kommet lengre enn til inngangen over her, om det ikke var for at vi hadde med oss en "kjentmann". Man blir jo litt usikker på om "kan jeg gjøre dete?", "er dette lov?" Og "gjør jeg noe veldig galt nå?"