Det er som det pleier, helt umulig å fine seg noe internett. Men man er jo ikke på tur for å surfe da, men det å laste opp bilder kan jeg vel egentlig bare glmme. Går inn senre å limer inn litt når båndbredden tillater det.
Vi rullet ut fra Hotel Lalit ca 11:30 på tirsdag, dette var da første møtet med Delhis trafikk og mangledne trafikkregler. Men det gikk forsåvidt bra dette da, Jaswant med Per og Fred lå forran i bil og jeg, Espen og Remi fulgte etter så nære vi kunne. Først fra Connaught place sine enorme rundkjøring (det er jo egentlig en rundkjøring hele plassen) å så videre på vei nr 24 til rett over Ganges og hotell - tok oss vel 4-5 timer dette da, gikk trått ut fra byn å så var det lunsj på veien.
Trafikken er virkelig helt kaos ved første øyekast og jeg kjente skuldrene var temmelig langt oppe når vi endelig hadde kommet oss ut av gryta. Men det er regler og system da, på en måte, som man kommer inn i ettervert. Den første regelen er å bare innse at alle driter totalt i deg og kunne ikke brydd seg mindre om det skjedde deg noe. Så er det denne tutingen, som man da bruker på å sifra om at "nå skal jeg forbi deg" eller "fløtt deg!" eller "hør på meg, jeg har tute".
Med sykkel så kan man ligge helt ut til venstre å ha det temmelig kjekt der, eller helt over til høyre å ha det likeså. Å så man huske at det alltid er noen som skal forbi bak, så ligger du midt i veien så skal det ikke mange brå bevegelser til før du har en Maruti i toern.. å det er nok ikke kjekt. Man konser så godt man kan på motorveien, inne i byen så er det best å bli med i en stim av motorsykkler og mopeder å så bare fyre av en bønn eller to. Biler, lastebiler, folk og fe - de er overalt og bryr seg lite om de kommer i motsatt kjøreretning. Men selv med dette, så har kjøring i India så langt vært temmelig rett frem, eller mye mer rett frem en jeg trodde det skulle være. Det er ingen tvil om at turen ut av Delhi troner på toppen av tricky kjøring så langt, New York og Los Angeles er peanøtter i forhold.
Første kvelden røk vi på en heidundrende fest, vi så det vel egentlig komme så vi fikk ordna oss med et eget bord i festsalen på hotellet. Så slapp vi å plage alle gjestene :) .. Morgenen i dag var derav, ikke helt i form - men igjen så var det en liten etappe på ca 14 mil bare, så med litt kaffe og omelett så gikk det ok.
Vi kjørte fra hotellet mot Moradabado, å svingte rett etter byen opp på vei 121 (kansje?,,tror jeg) inn til Ramnagar, å så fra Ramnagar til hotellet var det vel 7-8 kilometer. I dag så gikk vi også mer bort fra 4 felt motorvei til vanelig landevei, så det er blitt en hel del forbikjøring og tuting. Men så igjen så beynner landskapet å bli mindre by å litt mere grønt. Jeg skal prøve å få ut litt bilder når nettet kommer tilbake.
Nå er vi i Jim Corbet, Jukasjo Hotel Resort og har booket oss inn til safari klokken 06:00 i morgen tidelig. Å så satser vi på at vi etter dette skal komme oss over grensen til Nepal ila sen ettermiddag.
Vi rullet ut fra Hotel Lalit ca 11:30 på tirsdag, dette var da første møtet med Delhis trafikk og mangledne trafikkregler. Men det gikk forsåvidt bra dette da, Jaswant med Per og Fred lå forran i bil og jeg, Espen og Remi fulgte etter så nære vi kunne. Først fra Connaught place sine enorme rundkjøring (det er jo egentlig en rundkjøring hele plassen) å så videre på vei nr 24 til rett over Ganges og hotell - tok oss vel 4-5 timer dette da, gikk trått ut fra byn å så var det lunsj på veien.
Trafikken er virkelig helt kaos ved første øyekast og jeg kjente skuldrene var temmelig langt oppe når vi endelig hadde kommet oss ut av gryta. Men det er regler og system da, på en måte, som man kommer inn i ettervert. Den første regelen er å bare innse at alle driter totalt i deg og kunne ikke brydd seg mindre om det skjedde deg noe. Så er det denne tutingen, som man da bruker på å sifra om at "nå skal jeg forbi deg" eller "fløtt deg!" eller "hør på meg, jeg har tute".
Med sykkel så kan man ligge helt ut til venstre å ha det temmelig kjekt der, eller helt over til høyre å ha det likeså. Å så man huske at det alltid er noen som skal forbi bak, så ligger du midt i veien så skal det ikke mange brå bevegelser til før du har en Maruti i toern.. å det er nok ikke kjekt. Man konser så godt man kan på motorveien, inne i byen så er det best å bli med i en stim av motorsykkler og mopeder å så bare fyre av en bønn eller to. Biler, lastebiler, folk og fe - de er overalt og bryr seg lite om de kommer i motsatt kjøreretning. Men selv med dette, så har kjøring i India så langt vært temmelig rett frem, eller mye mer rett frem en jeg trodde det skulle være. Det er ingen tvil om at turen ut av Delhi troner på toppen av tricky kjøring så langt, New York og Los Angeles er peanøtter i forhold.
Første kvelden røk vi på en heidundrende fest, vi så det vel egentlig komme så vi fikk ordna oss med et eget bord i festsalen på hotellet. Så slapp vi å plage alle gjestene :) .. Morgenen i dag var derav, ikke helt i form - men igjen så var det en liten etappe på ca 14 mil bare, så med litt kaffe og omelett så gikk det ok.
Vi kjørte fra hotellet mot Moradabado, å svingte rett etter byen opp på vei 121 (kansje?,,tror jeg) inn til Ramnagar, å så fra Ramnagar til hotellet var det vel 7-8 kilometer. I dag så gikk vi også mer bort fra 4 felt motorvei til vanelig landevei, så det er blitt en hel del forbikjøring og tuting. Men så igjen så beynner landskapet å bli mindre by å litt mere grønt. Jeg skal prøve å få ut litt bilder når nettet kommer tilbake.
Nå er vi i Jim Corbet, Jukasjo Hotel Resort og har booket oss inn til safari klokken 06:00 i morgen tidelig. Å så satser vi på at vi etter dette skal komme oss over grensen til Nepal ila sen ettermiddag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar